Over 100 millioner mennesker bruker Snapchat hver dag fordi de føler at de kan ha det moro og uttrykke seg her. Vi tar sikkerheten og personvernet i all denne selvutfoldelsen på alvor. Derfor har vi i dag lagt ut et juridisk dokument der vi støtter Apple i tvisten de har med FBI.
Nøkkelen i denne tvisten er en låst iPhone som er satt i sammenheng med Syed Rizwan Farook, en av terroristene som sto bak terroranslaget i San Bernadino. FBI klarer ikke å låse opp iPhonen uten teknisk assistanse fra Apple, så de fikk en rettskjennelse som instruerte Apple om å skrive en ny iOS-kode for å lage en "bakdør" inn i telefonen.
Dette betyr at en føderal dommer har beordret Apples teknikere til å hacke seg inn i sitt eget program. Aldri tidligere har regjeringen påkalt — og fått tillatelse til — en slik maktbruk for å diktere hvordan private bedrifter må designe (eller demontere) sine egne produkter.
Men bekymringene her går langt forbi ethvert firmas frihet til å utvikle sine egne produkter. Den virkelige faren ved denne kjennelsen er trusselen den betyr mot sikkerheten for din informasjon og kommunikasjoner. Her hos Snapchat har folk tilliten til at vi sender deres innhold på en måte som hjelper dem til å føle seg fri til å være seg selv. Hvis en rett skulle kreve at vi omgjør produktene våre slik at de bevarer alle Snapper som noen gang er sendt, vil ikke tjenestene våre forbli de samme. Det er derfor vi støtter Apple.
Vi vil gjøre det helt klart at vi fordømmer det ubeskrivelig grusomme som skjedde i San Bernadino, og uttrykker vår bunnløse sympati med ofrene og deres familier. Snapchat har null forståelse for terrorister eller noen andre kriminelle. Og vi beviser det ved å samarbeide med politimyndigheter når vi får lovlige forespørsler om å assistere dem. I løpet av bare de første seks månedene av 2015 behandlet vi 750 stevninger, rettsordre, ransakingsordre og andre juridiske forespørsler. Du kan finne alle detaljer i vår åpenhetsrapport.
Men det er en stor forskjell på å gi myndighetene informasjonen vi har og å bli tvunget til å omgjøre produktene våre for å tillate tilgang som ingen har i dag. Hvis en dommer kan tvinge Apple til å lage en bakdør til telefonen deres, kan en annen dommer kunne få oss til å bryte med vår databeskyttelse, også.
Det er også noe annet som bekymrer oss ved denne kjennelsen. Det eneste grunnlaget myndighetene kunne komme opp med for å få gjennom kjennelsen, var en statutt fra 1789. Det er ikke en skrivefeil. En lov, skrevet for over 220 år siden av den aller første Kongressen—en lovgivende forsamling som ikke kunne forestille seg telefoner, og i hver fall ikke smarttelefoner—er det eneste juridiske grunnlaget for myndighetenes dristige forsøk på å omgå hele den demokratiske prosessen.
Dette er en viktig samtale om vi som nasjon trenger å ha, om hvordan man skal balansere de så absolutt viktige interessene innenfor nasjonal sikkerhet med de like viktige interessene i å ta vare på personvernet og sikring av personlig informasjon. Vi ønsker denne samtalen velkommen. Men det er en samtale som bør finne sted der slike ting som regel skjer: gjennom demokratisk utveksling i Kongressen. Å tillate en enkelt dommer å pålegge radikale nye begrensninger på teknologiske bedrifter er ikke den rette måten å løse disse viktige debattene på.
Det er på tide at lovgivere, bedrifter og forbrukere har en ærlig meningsutveksling om hvorvidt myndighetene skal kunne fortelle bedriftene hvordan de må designe produktene sine.
Evan Spiegel