Jeg har alltid tenkt at det var litt rart at denne perioden i historien vår har blitt kalt "post-personal computer"-æraen, når den egentlig burde bli kalt "more-personal computer"-æraen.
Jeg leste en fantastisk historie i går om en mann ved navn Mister Macintosh. Han var en mann designet av Steve Jobs som skulle leve i Macintosh-datamaskinen da den ble lansert, for 30 år siden i går. Han skulle dukke opp her og der, gjemt bak en nedtrekksmeny eller hoppe frem fra bak et ikon, raskt og sjeldent nok til at du nesten ikke trodde han var ekte.
Inntil i går visste jeg ikke at Steve hadde ideen om å knytte en person til datamaskinen så tidlig i sin karriere. Men på den tiden ble Macintosh tvunget til å sende ut datamaskinene uten Mister Macintosh fordi ingeniørene var kneblet av kun 128 kilobyte med minne. Det var ikke før mye senere i Steve sin karriere at han virkelig ville knytte et menneske til maskin, ved lanseringen av iPhone den 29. juni, 2007.
Tekniske begrensninger innebærte tidligere at datamaskiner typisk var plassert i fysiske lokasjoner, som i bilen, hjemmet eller på skolen. Lanseringen av iPhone knyttet en datamaskin til et telefonnummer, til DEG.
For ikk så lenge siden var kommunikasjon lokasjonsbestemt. Om vi var i samme rom kunne vi snakke sammen ansikt-til-ansikt, eller så var vi langt fra hverandre og da kunne jeg ringe til kontoret ditt eller sende et brev hjem til deg. Det er kun den seneste tiden at vi har begynt å knytte telefonnumre til individuelle identiteter i sammenheng med kommunikasjon og kalkulasjon.
Jeg sier dette for å vise at smarttelefoner i all enkelhet er kulminasjonen av Steve sin ferd mot å koble mennesket med maskin, og bringe frem æraen av "more-personal computer".
Det finnes karakteristikker ved "more-personal computer"-æraen som er spesielt relevante i sammenheng med vårt arbeid ved Snapchat:
1) Internett overalt
2) Rask og enkel mediaskaping
3) Flyktighet
Da vi begynte å arbeide med Snapchat i 2011, var det kun et leketøy. På mange måter er dette forsatt tilfelle, men for å sitere Eames: "Leketøy er ikke så uskyldige som de virker. Leketøy og leker er opptakten til seriøse ideer."
Grunnen til å bruke et leketøy trenger ikke forklares, det er bare gøy. Men det å bruke et leketøy er en fantastisk mulighet til å lære.
Og vi har lært i massevis.
Internett overalt betyr at vår gamle oppfattelse av verden som delt inn i online- og offline-rom ikke lenger er relevant. Tradisjonelle sosiale medier krever at vi opplever ting i en frakoblet verden, tar opptak av disse opplevelsene, for å så opplaste disse for å gjenskape opplevelsen og prat rundt disse. For eksempel, drar jeg på ferie, tar masse bilder, kommer hjem, velger ut de beste bildene, opplaster dem på nettet, og snakker om dem med venner.
Tradisjonelle sosiale mediers syn på identitet er faktisk nokså radikal: Du er summen av dine publiserte opplevelser. Bedre kjent som: "pics or it didn’t happen."
Eller som i Instagram: Vakre bilder ellers skjedde ikke OG du er ukul.
Denne tanken om en profil ga mening i den binære opplevelsen av online og offline. Den var designet for å gjenskape den jeg var online, så mennesker kunne interagere med meg selv om jeg ikke var pålogget i akkurat det øyeblikket.
Snapchat lener seg på Internett overalt for å tilby en helt annen opplevelse. Snapchat sier at vi ikke er summen av alt vi har sagt, gjort, opplevd eller publisert. Vi er heller resultatet. Vi er den vi er i dag, akkurat nå.
Vi trenger ikke lenger fange "den ekte verdenen" og gjenskape den online. Vi trenger kun å leve og kommunisere på samme tid.
Kommunikasjon lener seg på skapelsen av media og knebles av hurtigheten disse mediene skapes og deles i. Det tar tid å ompakke dine følelser og tanker inn i medieinnhold som tale, tekst eller bilder.
Mennesker har alltid brukt medier for å forstå seg selv og dele det med andre. Jeg vil spare dere for mitt forsøk på gælisk og bruker denne oversettelsen av Robert Burns: "Å, vil noen gi oss gaven til å se oss selv slik andre ser oss."
Da jeg først hørte dette sitatet tenkte jeg på selvportretter. Som vi "millennials" kaller det: En selfie! Selvportretter hjelper oss å forstå hvordan andre ser oss. De representerer hvordan vi føler oss, hvor vi er og hva vi gjør. De er sannsynligvis den mest populære formen for å uttrykke seg selv.
Tidligere tok realistiske selvportretter ukesvis og millioner av penselstrøk å fullføre. I en verden med rask og enkel mediaskaping er selfien umiddelbar. Den representerer hvem vi er og hva vi føler, akkurat nå.
Inntil nå var fotoprosessen altfor langsom for samtaler. But with Fast + Easy Media Creation we are able to communicate through photos, not just communicate around them like we did on social media. Vi koser oss når vi kommuniserer gjennom medier. Det er gøy.
Selfien gir mening som den grunnleggende kommunikasjonsformen på Snapchat fordi den markerer overgangen mellom digitale medier som selvutfoldelse og digitale medier som kommunikasjon.
Dette bringer oss til viktigheten av flyktighet som kjernen av samtalen.
Snapchat sletter innhold for å fokusere på følelsen som innholdet gir deg, ikke måten innholdet ser ut på. Dette er en konservativ idé, og er det naturlige svaret på radikal åpenhet som gjenoppretter integritet og kontekst i samtaler.
Snapchat har samme forventninger til samtaler gjennom Snapchat som du har til samtaler ansikt-til-ansikt.
Det er kjernen i Snapchat. Prat gjennom innhold, ikke rundt det. Med venner, ikke ukjente. Identitet knyttet til nuet, i dag. Det skal være rom for vekst, følelsmessig risiko, uttrykk, tabber....Det skal være plass til DEG.
Æraen kalt "more personal computing" har gitt den tekniske infrastrukturen for mer personlig kommunikasjon. Vi føler oss heldige som får være en del av denne fantastiske transformasjonen.
Snapchat er et produkt bygget fra hjertet - det er også grunnen til at vi er i Los Angeles. Jeg snakker ofte med folk om konfliktene mellom teknologiselskaper og innholdsselskaper. Et av de største problemstillingene jeg har funnet er at teknologiselskaper ofte ser på filmer, musikk og TV som INFORMASJON. Regissører, produsenter, musikere og skuespillere ser ofte på dem som følelser og uttrykk. Som ikke skal søkes, sorteres og bli sett på, men heller OPPLEVES.
Snapchat fokuserer på opplevelsen av en samtale, ikke overføring av informasjon. Vi gleder oss over å være en del av dette samfunnet.
Takk for at dere inviterte meg i dag og takk for at dere er en del av reisen vår. Teamet vårt gleder seg til å bli kjent med dere alle.