Vi står sammen

Kjære team,

Som Lara delte forrige uke, hadde vi planlagt å diskutere dødsfallene til George, Ahmaud og Breonna i morgen tidlig i Snap in Focus, men når jeg begynte å se på den lange historien med rasistisk vold og urettferdighet vi har i Amerika, føltes det feil å vente. For hvert minutt vi tier i møte med det onde og det gale, handler vi til fordel for de som utfører de onde handlingene. Jeg beklager at jeg har ventet med å dele følelsene mine med dere.

Jeg blir helt knust og opprørt over behandlingen svarte og fargede mennesker i Amerika har fått.

Jeg ble gjort oppmerksom på kampen for frihet, likestilling og rettferdighet fra ung alder. Min far fungerte som øverste juridiske rådgiver for Christopher-kommisjonen (og som skjebnen ville ha det til, har også vår øverste juridiske rådgiver Mike jobbet i kommisjonen), som ble opprettet for å etterforske rasisme og bruk av overdreven makt i Los Angeles politiavdeling etter bankingen av Rodney King her i Los Angeles i 1991. Kommisjonen oppdaget utbredt rasisme og overdreven bruk av vold som ikke var blitt fulgt opp av ledelsen. Anbefalingene som ble lagt frem, for nesten 30 år siden, er fremdeles skremmende relevante den dag i dag.

Senere i livet fikk jeg muligheten til å jobbe og studere i Sør-Afrika hvor jeg var så heldig å få møte en av mine helter – biskop Tutu. Jeg så på nært hold ødeleggelsene av apartheid og rasisme, men også den utrettelige innsatsen for fremgang og forsoning. På Stanford bodde jeg på Ujamaa det siste året, som er studentboliger på campus dedikert til det svarte fellesskapet (og hvor flertallet av beboerne er svarte). Selv blant de enormt privilegerte ved Stanford var det mye å lære om hverdagsrasisme og urettferdighet i samfunnet vårt.

Jeg deler dette, ikke for å antyde at jeg har noen slags førstehåndsforståelse av hvordan det er å leve som svart i USA, men heller for å forklare at i nesten 30 år har jeg personlig vært vitne til og deltatt i den heftige og uopphørlige, velbegrunnede og sterke bønnen om rettferdighet i Amerika og rundt om i verden. 30 år senere, til tross for at det er millioner som ber om endring, er lite framgang å vise til. Økonomisk ulikhet i Amerika har nådd et nivå vi ikke har sett på nesten et århundre. Fargede folk kan ikke gå i butikken eller ta en joggetur uten å være redd for å bli drept uten at det får konsekvenser. Helt enkelt er det amerikanske eksperimentet i ferd med å mislykkes.

Jeg deler dette fordi jeg forstår at, som Martin Luther King Jr. sa, «opprør er språket til de som ikke blir hørt», og de som fredelig har kjempet for endringer i århundrer, har opplevd lite, om noe, fremgang mot ønske om frihet, likestilling og rettferdighet for alle som Amerika lenge har lovet. Jeg forstår hvorfor de som gjør opprør ikke har følt seg hørt.

I den første talen jeg ble invitert til å holde etter at vi opprettet Snapchat, som ble hold på Stanford Women in Business-konferansen i 2013, erklærte jeg at «jeg er en ung, hvit, utdannet mann. Jeg var veldig, veldig heldig. Og livet er urettferdig». Jeg følte at det var svært viktig å fortelle om mitt privilegium og erkjenne uretten i samfunnet vårt – spesielt foran kvinnelige bedriftsledere som daglig møter denne uretten. Å erkjenne privilegiet mitt var et viktig første steg for meg, fordi det hjalp meg med å lytte. Mine erfaringer som en velstående, hvit mann er kategorisk annerledes enn uretten våre med-amerikanere opplever. Å forstå situasjonen til de som er annerledes enn meg, har hjulpet meg til å bli en bedre alliert i kampen.

Den grunnleggende idéen bak grunnleggelsen av landet vårt, var idéen om at omstendighetene rundt fødselen din ikke skulle bestemme hvordan livet ditt skulle bli. Grunnleggerne våre mente at ideen om at Gud valgte én konge var latterlig – Gud valgte oss alle og elsker oss alle likt. De ønsket å bygge et samfunn som reflekterte Guds kjærlighet og ideen om at Gud bor i oss alle. Gud mener ikke at noen av oss fortjener verken mer eller mindre kjærlighet enn andre.

Selvsagt var grunnleggerne som talte for verdien av frihet, likestilling og rettferdighet for alle, også hovedsakelig slaveeiere. Deres mektige visjon av en nasjon skapt av og for folket ble bygget på et fundament av fordommer, urett og rasisme. Uten å snakke om dette råtne fundamentet og dets pågående mangler for å skape muligheter for alle, hindrer vi oss selv i å oppfylle den sanne kapasiteten vi har til menneskelig fremgang, og vi vil fortsette å mislykkes i å virkeliggjøre visjonen om frihet, likestilling og rettferdighet for alle.

Jeg blir ofte spurt av venner, teammedlemmer, journalister og samarbeidspartnere hva vi kan gjøre for å utgjøre en forskjell. Fullt klar over at jeg på ingen måte er noen ekspert, og at jeg i den høye alderen av 29 år har mye igjen å lære om hvordan verden fungerer, vil jeg likevel i avsnittene som følger dele mitt eget syn på hva som trengs for å skape den endringen vi lengter etter i Amerika. Vi kan ikke gjøre slutt på systematisk rasisme uten å samtidig skape muligheter for alle mennesker, uansett hvilken bakgrunn de har.

Først er det viktig å forstå at fra mitt perspektiv har mye av dagens Amerika blitt definert av "den store idéen" som president Reagan og andre la fram, om at bedrifter skulle være drivkraften for fremskritt og at regjeringen i stor grad skulle holde seg unna. Det stemmer at skattekutt og deregulering førte til vekst i den amerikanske økonomien, og den føderale regjeringen har flyttet prosentandelen av utgiftene fra fremtidsrettede mål, som FoU (forskning- og utviklingsarbeid), til rettigheter som sosialtrygd. Selvfølgelig er regjerningens FoU (forsknings- og utviklingsarbeid) en langsiktig investering, men den har også betydelige kortsiktige fordeler: det har bidratt til å skape grunnlaget for mange av komponentene til dagens smarttelefoner som har ført til veksten og suksessen til bedrifter som våres. Her er et grovt (og ikke perfekt) regnestykke for det føderale budsjettet. Det kan diskuteres hvor hver linje hører hjemme, men beregningene avslører en betydelig skjevhet mot fortiden og nåtiden, på bekostning av fremtiden:

Det er ingen hemmelighet at landet vårt har satt virksomheter først. Vi i Snap har nytt enormt godt av denne politikken, men jeg mener at det nå er på tide å sette det amerikanske folket først.

Jeg tror at det første og viktigste steget er å bekrefte at vi forplikter oss til de grunnleggende verdiene som en nasjon: frihet, likestilling, rettferdighet, liv og jakten på lykke. Vi må jobbe sammen for å skape en felles visjon for fremtidig suksess og definere hvordan vi vil at Amerika skal se ut for våre barns barn. Dette må være en prosess som involverer alle amerikanere og er «av folket, for folket». Hvis vi kan definere nasjonen vi ønsker å bli, kan vi begynne å ta grep og bruke verdiene våre i de viktige beslutningene som må tas for å gjøre den samlede visjonen vår til virkelighet.

Vi er også nødt til å begynne å definere suksessen vår med tanke på å oppfylle verdiene våre, i stedet for dumme kortsiktige beregninger som BNP eller aksjemarkedet. Når kostnadene for helseomsorg øker, uavhengig av verdien du mottar, øker BNP. Dersom en orkan inntreffer og flere hus blir ødelagt, slik at de må bygges opp igjen, øker BNP. BNP er en fundamentalt ødelagt beregningsmetode som ikke gjenspeiler det som bidrar til ekte lykke for mennesker. Jakten på lykke må strekke seg lenger enn jakten på rikdom.

Vi bør opprette en mangfoldig, ikke-partisk kommisjon for sannhet, forsoning og oppreisning. Vi må starte en prosess for å sikre at de svartes samfunn i Amerika blir hørt i alle deler av landet, etterforske rettssystemet for forutinntatte meninger og fordommer, styrke avdelingen for borgerrettigheter i Justisdepartementet og iverksette tiltak for forsoning og oppreisning som Kommisjonen har anbefalt. Det er mye å lære av de som har hatt mot til å gjennomføre en lignende prosess som følge av grusomheter rundt om i verden. Vi bør skape en prosess som gjenspeiler de amerikanske verdiene og hjelper nasjonen vår med å utføre de nødvendige endringene, samt leges.

Vi må starte "mulighetens kraft" i USA på nytt ved å investere i utdanning, helsetjenester og boliger for at disse grunnleggende ingrediensene i et fritt og rettferdig samfunn blir mer tilgjengelige og overkommelige for alle mennesker.

Jeg tror at en grunn til at entreprenørskap i Amerika har gått ned så vesentlig siden 1980-tallet, er mangelen på et tilstrekkelig sikkerhetsnett i samfunnet. Entreprenørskap er avhengig av at folk har muligheten til å ta risikoer for å starte en virksomhet, noe som nesten er umulig å gjøre uten et slags sikkerhetsnett som det jeg hadde. De som kunne vært entreprenører i dag, sitter med studentlån og er utsatt for stillestående lønnsvekst og økende utgifter, som gjør det vanskelig å spare opp den begynnende kapitalen som trengs for å starte en virksomhet.

Det vil bli dyrt å investere i landets fremtid for at våre barns barn skal kunne dra fordel av det. Vi kommer til å måtte innføre et mer progressivt system for inntektsskatt og en vesentlig høyere eiendomsskatt, og selskaper vil være nødt til å betale en høyere skattesats. Mens vi investerer i fremtiden, må vi også redusere det føderale underskuddet slik at vi er bedre forberedt på å møte eventuelle eksterne sammenstøt som kan komme i fremtiden i den raskt skiftende verdenen vi lever i. Kort fortalt så vil folk som meg måtte betale mye mer i skatt – og jeg tror det vil være verdt det for å skape et samfunn som alle kan dra nytte av.

Mange av disse endringene kan være «dårlige» for virksomheter på kort sikt, men fordi de representerer langsiktige investeringer i nasjonens innbyggere, tror jeg at vi samlet vil høste inn enorme fordeler på lang sikt.

Hvorfor har ikke denne endringen skjedd ennå? Jeg vil påstå at det rett og slett er fordi babyboomer-generasjonen er den desidert største majoriteten i alle regjeringens grener, og de har vist lite interesse i å skape en bedre fremtid for barna sine. I flere tiår har regjeringen vår holdt seg til en strategi for gjeldsfinansierte skattekutt og bestemte utgifter for å berike sin viktigste gruppe: babyboomere. Faktisk står babyboomerne for nesten 60 % av all allment kjent velstand i Amerika. For å sette det i sammenheng står milliardærene for rundt 3 %. Når det gjelder for eksempel sosialtrygd, finansierer vi et program som utbetaler støtte på tvers av den rikeste generasjonen i USAs historie, uten behovsprøving for å undersøke om personene behøver å motta støtten.

Noe forskning viser at når en eldre generasjon ikke kjenner seg igjen i den yngre generasjonen, er de mindre villige til å investere i fremtiden. I USA består babyboom-generasjonen av rundt 70 % hvite og generasjon Z av rundt 50 % hvite. USAs demografiske endring er uunngåelig. Spørsmålet er derfor om vi klarer å samarbeide for å skape en nasjon som bedre reflekterer de grunnleggende verdiene våre, helbreder de dype sårene fra fortiden vår, streber etter å eliminere rasisme og urett og skaper muligheter for alle – uansett hvem de er eller hvor de ble født.

Kilde: https://money.cnn.com/interactive/economy/diversity-millennials-boomers/

For Snapchats vedkommende kan vi ikke promotere kontoer i USA som kobles til folk som egger til rasistisk vold, enten de gjør det på eller utenfor plattformen vår. Utforsk-plattformen vår er en organisert plattform der vi bestemmer hva vi vil promotere. Vi har snakket gang på gang om å jobbe hardt for å ha en positiv innflytelse, og vi vil gjøre som vi har sagt når det gjelder innholdet vi promoterer på Snapchat. Det kan være vi tillater kontroversielle personer å ha en Snapchat-konto, så lenge innholdet som publiseres på Snapchat er i samsvar med samfunnsretningslinjene våre, men vi kommer ikke til å promotere kontoen eller innholdet på noen som helst måte.

Det er aldri for sent å begynne å vise omsorg, og det er mitt sterkeste ønske at lederne av landet vårt vil jobbe mot de grunnleggende verdiene våre, vårt raison d’être: frihet, likestilling og rettferdighet for alle.

Frem til den dagen kommer vil vi gjøre det tydelig med handlingene våre at det ikke er noen gråsone når det gjelder rasisme, vold og urett – og vi vil ikke promotere det, eller de som støtter slikt, på plattformen vår.

Dette betyr ikke at vi vil fjerne innhold som folk er uenige i, eller kontoer som oppleves som ufølsomme for noen. Det er mange debatter som må holdes om landets og verdens fremtid. Men det er rett og slett ikke rom for debatt i landet vårt om verdien av et menneskeliv og viktigheten av en konstant kamp for frihet, likestilling og rettferdighet. Vi står sammen med alle de som står for fred, kjærlighet og rettferdighet, og vi vil bruke plattformen vår til å fremme det gode og ikke det onde.

Jeg vet at det er mange folk som føler at bare fordi «noen mennesker» er rasistiske, eller bare fordi det er «litt urettferdighet» i samfunnet vårt, er «ikke alle dårlige mennesker». Jeg mener at det er en sterk forbindelse mellom alle mennesker, og at når en av oss lider, lider vi alle. Når en av oss er sulten, er vi alle sultne. Og når en av oss er fattig, er vi alle fattige. Når en av oss støtter uretten ved å tie, har vi alle mislyktes i å skape en nasjon som streber etter sine høyeste idealer.

Noen av dere har spurt om Snap kommer til å støtte organisasjoner som jobber for likestilling og rettferdighet. Svaret er ja. Men etter min erfaring er filantropi rett og slett ikke i stand til å ha noen særlig påvirkning på den alvorlige uretten vi står ovenfor. Selv om familien vår har bidratt og vil fortsette å bidra til å skape muligheter for underprivilegerte og donere til de som beskytter rettferdigheten, krever disse omstendighetene en mer radikal omorganisering av samfunnet vårt. Privat filantropi kan tette hull, eller fremskynde fremgang, men den kan ikke alene krysse den dype og brede dalen av urett. Vi må krysse den dalen sammen som en forent nasjon. Forente i å strebe etter frihet, likestilling og rettferdighet for alle.

Det ligger mange utfordringer foran oss. For å stå opp mot den lange historien med vold og urettferdighet i Amerika – som George, Ahmaud og Breonna er de nyeste ofrene av, og som så mange andre navnløse – må vi kjempe for en dyptgående endring. Ikke bare en endring i landet vårt, men også i hjertene våre. Vi må bære lyset av fred og dele vår kjærlighet med alle mennesker.

Med ønske om en bedre fremtid.

Evan